Drømmens energi

Våren 2013 startet jeg sammen med syv andre et nytt selskap dedikert til å forløse høyere grad av innovasjonsevne i organisasjoner. Det hele startet med en stiftelsessamling i Stockholm der vi bl.a. formulerte at vi ønsket å bygge innovasjonsøkonomien. Vi så det som en del av å forløse et større potensial i mennesket enn dagens systemer evnet. Dette satte i gang en prosess der vi begynte å jobbe sammen med to organisasjonspsykologer som hadde utviklet sin egen modell for hvordan de kunne skape et Tipping-Point i samfunnet.

I denne prosessen ble jeg utfordret til å formulere det høyeste mål jeg kunne forestille meg. Høsten 2013 begynte jeg å formulere en del perspektiver. Etter en del samtaler med noen av de andre, satt jeg en kveld i slutten av november og reflekterte og følte hvordan energien i kroppen vokste. I de sene nattetimer kom følgende mål:

Innen 2053 har 3,5 milliarder mennesker den samme levestandarden som Norden hadde i 2013 i et økonomisk system der vi lever av jordens renter.

Disse 3,5 milliardene er drømmen, de er tipping-point, deretter løfter resten seg selv.

Etter at jeg hadde formulert dette og et par andre mål, følte jeg hvordan det vibrerte gjennom hele kroppen. Det var en helt unik og fantastisk følelse. Når jeg våknet dagen etter føltes det fortsatt helt riktig og målet ble delt med resten av selskapet. Dette starte en laaaaang reise fram til der jeg og vi er i dag.

Målet er både helt urasjonelt og rasjonelt på sammen måte, men det kan ikke aksepteres på en rasjonell måte. Det tok meg fem år og forstå akkurat det :)!

Målet satte i gang en fantastisk utviklingsprosess der vi utviklet en rekke banebrytende prosesser innen strategi og innovasjon. Vi etablerte en organisasjon, Future Leaders, som gave unge mennesker (20-25 år) en helt ny form for lederutvikling basert på de nye prinsippene. Det utviklet seg til en voksende uavhengig organisasjon.

Det ble fort klart er at et slikt mål er større enn hva et kommersielt selskap kan ha som forretningsmål. Det hele endte med at selskapet jeg var med på å starte ble splittet opp.

Personlig var det en fantastisk reise i å oppdage min egen kraft. Oppleve hva som ligger bak målet, oppdage hva som må til for å forløse et slikt mål. Samtidig var det ekstremt frustrerende og det ledet meg ut på en laaaaang reise i det ukjente. Denne reisen er jeg nå på vei ut av ?

Det jeg oppdaget var at målet i seg selv starter ingen endring. Et så stort mål blir bare ord for de fleste. Det blir rett og slett for stort til at noen organisasjon, leder eller ledergruppe kan ta et slikt ansvar. Jeg tror dette gjelder alle de store globale utfordringene vi står ovenfor. Vi kan bevisst erkjenne at vi må løse de globale utfordringene. Vi kan formulere FN mål eller den Fjerde Industrielle Revolusjonen, men det blir for stort for de fleste. Det ender opp med fragmenterte tiltak på forskjellige fronter der ingen klarer å ta ansvaret for helheten.

Det jeg oppdaget var at bak målet ligger det en energisk tilstand som danner alle forutsetningene for å kunne nå mål. Det er energien av hvordan det føles at 3,5 milliarder mennesker opplever den samme individuelle friheten til å kunne være den beste versjonen av seg selv. Det er vår individuelle og kollektive kreative kraft som gjør oss i stand til å koble oss opp mot en slik høyere energisk tilstand. Der kan hver enkelt finne sin unike energi og sin intensjon. Dette blir forutsetningen for å skape bevegelse individuelt og kollektivt. Vi snakker ikke lenger om et mål. Vi snakker om 3,5 milliarder mål som sammen blir helheten.

Bildung 1.0 handlet om å skape grunnlaget for nasjonalstaten og demokratiet. Bildung 2.0 fokuserte på individet og individualisering, og en af “bivirkningene” var postmodernismen.

For meg handler Bildung 3.0 om å skape en helt nytt globalt kollektiv av 3,5 milliarder mennesker som har den samme opplevde friheten til å kunne være den beste versjon av seg selv. Det betyr ikke at nasjonal staten vil forsvinne, snarer at vi får en ekstra tilhørighet og en opplevelse som nasjonalstaten og dagens energiske tilstand ikke kan innfri.

For å gjøre Norden bedre må vi ta ansvaret for å skape den verden som gjør at de globale utfordringene som vi nå står ovenfor blir løst.